Fibromyalgi
En ressursside for deg som lever med fibromyalgi, er pårørende eller bare nysgjerrig på diagnosen. På denne nettsiden kan du utforske hva fibromyalgi er, teste ut selvhjelpsmoduler, få tips til hverdagslige endringer og hjemmetrening, for å klare å bedre håndtere et liv med kronisk smerte.
Vanlige symptomer ved fibromyalgi:
Kronisk, utbredt smerte– smerter fra hode til tå, som varierer i intensitet og lokasjon.
Utmattelse (fatigue)– en dyp tretthet som ikke forsvinner med hvile.
Kroppsstivhet– spesielt om morgenen eller etter inaktivitet.
Kognitive utfordringer– problemer med konsentrasjon, hukommelse og planlegging, ofte kalt «fibro-tåke».
Emosjonelle endringer– økt sårbarhet for angst, depresjon og humørsvingninger.
Søvnforstyrrelser– vanskelig for å sovne, og hyppige oppvåkninger gjennom natten.
Hva skjer i kroppen ved fibromyalgi?
Fibromyalgi handler ikke om en lokal skade i kroppen, men om en feilregulering i hvordan hjernen og nervesystemet bearbeider smerte. Dette kalles sentral sensitivisering, der nervesystemet blir overfølsomt og reagerer unormalt sterkt – også på stimuli som egentlig ikke skal gjøre vondt.
Et vanlig tegn på dette er allodyni, som betyr at berøring eller lett trykk oppleves som smertefullt. Eksempler inkluderer klær som gnager mot huden, dusjstråler, vind eller en enkel klem som plutselig føles ubehagelig.
Biologiske funn og teorier
Forskning har identifisert flere biokjemiske avvik hos personer med fibromyalgi:
Høyt nivå av substans Pi ryggmargen, som forsterker smertesignaler til hjernen.
Lavt nivå av serotonin og noradrenalin, som normalt demper smerte og regulerer humør og søvn.
Redusert dopamin, et signalstoff som påvirker motivasjon, smerteopplevelse og velvære.
Forstyrrelser i stressresponssystemet (HPA-aksen), som kan bidra til både smerte, utmattelse og andre symptomer.
Noen forskere sammenligner det med å ha en "volumkontroll" for smerte og stimuli som står altfor høyt. Dette kan forklare hvorfor personer med fibromyalgi ofte reagerer sterkt på lyder, lukt, lys, kulde, varme eller andre sanseinntrykk.
Mulige årsaker
Det finnes ikke én enkel årsak til fibromyalgi – det er som regel et samspill av flere faktorer:
Langvarig eller gjentatt smerte (etter skade, betennelse eller operasjon)
Fysiske traumer, som nakkesleng
Infeksjoner som svekker kroppen
Kronisk stress eller psykiske belastninger
Vedvarende søvnproblemer
Hormonelle forstyrrelser
Arvelige disposisjoner – tilstanden forekommer hyppigere i enkelte familier
Alvorlige livshendelser som krig, overgrep eller sorg
Hos noen utvikler fibromyalgien seg gradvis, mens for andre oppstår den plutselig etter en spesiell belastning – fysisk eller psykisk. Selv etter at tilstanden har oppstått, kan fortsatt stress, søvnmangel eller overbelastning forverre symptomene.
Diagnostisering og klassifisering
Diagnosen fibromyalgi kan stilles av fastlege eller spesialist, ofte etter utelukkelse av andre tilstander. Norge bruker fortsatt diagnosesystemet ICD-10, men i den nyere versjonen (ICD-11) er fibromyalgi klassifisert som en selvstendig smertetilstand (MG30.01). Det gir håp om bedre anerkjennelse og behandling i fremtiden.
Fibromyalgi kommer sjelden alene
Personer med fibromyalgi opplever ofte flere tilleggsplager. Listen er ikke uttømmende, men vanlige følgetilstander inkluderer:
Spenningshodepine
Temporomandibulær dysfunksjon (TMJ)
Irritabel tarmsyndrom
Endometriose (hos kvinner)
Nakkesmerter
Rastløse ben
Hyppig vannlating
Barometri (værsensitivitet)
Synsforstyrrelser
Forverring etter uvant aktivitet
Øresus
Svimmelhet
Kvalme
Indre frostsymptomer
Det er også vanlig å ha overlappende diagnoser som ME/CFS, PTSD, autoimmune sykdommer eller langtidseffekter etter infeksjoner.
Et liv med fibromyalgi
Fibromyalgi handler ikke bare om smerte – det handler om hele livet. Mange opplever at de mister deler av det de pleide å mestre – som å jobbe, være sosiale, eller drive med fritidsaktiviteter. Dette kan gå ut over selvfølelsen og gi psykiske reaksjoner. Derfor er støtte fra helsepersonell, familie eller andre i samme situasjon viktig.
Det finnes hjelp – selv om det ikke finnes en kur
Fibromyalgi er en kronisk tilstand, men det finnes håp. Kunnskap, tilrettelegging, symptomlindring og egeninnsats kan gjøre en stor forskjell. Fysisk aktivitet, søvnhygiene, stressmestring og riktig ernæring er noen tiltak som kan hjelpe. Samtidig er det viktig med individuelt tilpasset behandling og oppfølging, siden ingen to pasienter er helt like.
